Det tok så lang tid å bli voksen. Samtidig har jeg levd så kort. Barneskolen kom jeg meg greit gjennom. Ressurssterk, pen, vittig og egen. Helt egen. Ungdomsskolen overlevde jeg såvidt. Følte meg som et null. Stygg, tjukk, ekkel og dum. Veldig dum. Kroppen var feil, kjønnet var feil, vonde ord bak ryggen, ting jeg hadde laget på forminga ble funnet ødelagt neste gang. Det var sikkert ikke gjort med vilje. Ikke alle gangene. Strikket på nytt, og tegnet mer. Lengtet til et annet sted inni meg. Store tårer på kinn hver kveld. Jeg var ikke venneløs, men de gode forstod ikke de heller. Dødsforelska i dirigenten i det kristne ungdomskoret. Den kvinnelige dirigenten. Kunne ikke tro det selv.
Det kom bedre tider. Mye bedre. Videregående på musikklinja. Det var som å bli plantet i fruktbar jord. De andre likte meg! Bodde på hybel og lagde mat. Eide hele verden og verden eide meg. Glede! Knyttet vennskapsbånd som aldri skulle brytes. Det var magiske år, og vi trodde det aldri skulle ta slutt. Da det tok slutt ble vi spredd, men vennskapene fikk lov til å bestå. Jeg hadde fortsatt en hemmelighet.
Det fortsatte med teater og musikk. Trodde jeg var voksen nå. At veien lå åpen og rett foran meg. Fikk en av hovedrollene i hovedproduksjonen. Livet kunne ikke vært bedre. Begynte på ny skole. Privat. Tok opp lån i bank. Fikk aldri vist hva jeg kunne. Man fikk ikke det der hvis man sa høyt det man mente. Med mindre det du mente, var at du elsket hele ledelsen, og at du aldri lurte på hva alle pengene du hadde betalt egentlig gikk til.. Ble gravid. Enorm glede selv om det var litt utenom planen. Tøff fødsel. Verdens mest fantastiske resultat. Fortsatt en hemmelighet inne i meg.
Det var som om tiden fikk vinger etter at gutten min ble født. Giftet meg. Ikke med barnets far. Fikk ei lita jente. Helt perfekt og nydelig og vakker og fantastisk, med akkurat samme lynne som sin mor. Møtte ei jente. Jeg var redd, men forelska. Forlot mannen min. Det gjorde grusomt vondt. Fortalte hva jeg følte. Til henne. Klarte ikke å la være. Følelsene mine lå nakne som rått kjøtt i sola.
Det gikk bra. Hun ville ha meg.
Ti år har flydd som en virvelvind. Vi har giftet oss, og vi har det veldig bra. Jeg har en eksmann. Han er fin. Mot barna og mot oss. Jeg har tatt nesten to utdannelser. Sang og sykepleie. Lykken er like stor som hele universet. Men, en virvelvind er aldri uten regn, og et levende menneske er aldri uten tårer. For bestevenninna mi døde. Plutselig. Hun var nydelig og vakker. Bare 25 år. Andre har vi også mistet på veien, og mange tornekratt har vi dratt oss gjennom. Det har vært noen tøffe tak, men sånn er jo livet.
Facebook i dag:
Jeg legger ut følgende:
http://www.tv2.no/2015/02/12/nyheter/forfatter/fhi/vaksinemotstander/6563751
Wanya: Dama er tapt for denne verden! Hun er også overbevist om at det finnes mennesker som har levd på Venus, eller venusianere som er deres egentlige tittel. Alle som vet noe om Venus, vet at det er et heller ugjestmildt sted for levende vesener… “Vi har meslinger av en grunn – det er fordi barna skal gjennom det” Vel, vi har jo kjønnssykdommer av en grunn også – kan det være for at alle de som har et kjønn skal gjennom gå det? Jeg bare spør,,
Geir (fra vgs): Begynner å bli litt lei av at denne debatten er så vanvittig ensidig. Enten så er du for vaksinasjonsprogrammet eller så er du en tullekopp som tror på venusianere. Det finnes faktisk oppegående mennesker også som ikke er overbegeistret for vaksinasjon, men de hører man lite til. Det er nok ikke like tabloid og morsomt det da.
Wanya: Det er ikke sant, Geir. Det er flere grupper som har blitt trukket frem i denne debatten. Man ser blant annet at folk i bestemte kretser er mer redde for vaksinering enn i andre. Ganske mange av de som velger å ikke vaksinere, stoler blant annet på “forskning” som blir fremstilt i nyhetsspeilet.no. Jeg anbefaler deg å ta en titt på det. Forresten – oppegående og oppegående. Jeg synes egentlig ikke at det er så mange som er særlig oppegående når de velger å ikke vaksinere.
Geir: Jeg ber bare om at alle blir hørt, og at man behandler hverandre med respekt. Du viser jo at det er nettopp det du ikke gjør.
Mona (fra vgs): Skal man virkelig ta på alvor motdebattanter som baserer argumentene på oppspinn og feil? Vitenskap er ikke livssyn. Man kan velge selv hva man tror om “den filosofiske delen av livet”. Man kan ikke velge hva man tror om fakta.
…
Hele kroppen min full av gåsehud. For det var akkurat sånn det var ❤
Jeg skulle ønske jeg hadde vært der og delt det med dere, men når du skriver om det føler jeg at jeg får slippe inn. Veldig fint.
Vi var en spesielt sammensveiset gjeng – ingen tvil om det! Fint at du finner et lite innblikk. Da har jeg gjort jobben min 🙂
Det skjedde vel ikke så reint sjelden at noe ble sagt i kantina i midttimen som starta en lidenskapelig diskusjon med mye følelser og stadig mindre saklighet 🙂 husker en gang norsklærer Aurebekk ba Bernt (det var vel han?) søke opp kverulant i ordboka. Det kunne vel vært nesten hvem som helst av oss som fikk den beskjeden 🙂 ikke jeg, da. Jeg var enig med alle.
Ja, det var jo akkurat sånn det var! Tror vi alle kunne hatt tittel som kverulanter – alle unntatt deg, selvfølgelig. Jeg husker fortsatt meg selv: Ja, men hør! bla, bla, bla. Og ja, Aurebekk hadde et og annet gullkorn. Hva med den gangen Bernt spurte Aurebekk om hvorfor han samlet på snørret sitt (i det stadig mer velbrukte lommetørkleet). Det er vel den eneste gangen vi virkelig så Aurebekk miste fatningen og svare med store ord 😉
Du skriver utrolig bra. Denne bloggen vil jeg følge!
Oj! Tusen takk! Nå ble jeg glad 🙂
Tusen takk! Dette setter jeg veldig stor pris på!
Så nydelig skrevet ❤
Tusen takk 🙂